FKH - Ålesund 4 - 2 (3 - 0)

Det e bra med midtukekampar av og te. Det bryte av arbeidsukå, noke å gleda seg te allerede onsdagen. Problemet for arbeidsgivar e bara det at det blir ikkje gjort så mye på jobb då. Mesteparten av dagen e tankane ein heilt aen plass enn der de blir betalt for å verr. Når me o har fått hjemmakamp på sjølvaste 16. mai, e det ikkje løye nervene e i heilspenn. Det va mye Svartbak va bekymra for denna dagen. Ville det nå omsider komma et tap? Ålesund virka å verr på rett spor igjen itte ein sterk hjemmaseiår forrige ronde. Ville me klara å fylla Gamlå i regnveret? Noke aent ville verr flaut. Med glisne tribunar på denna dagen må ein venta mongen år før ein får 16. mai-kamp hima igjen. Rondt omkring 4800 billettar blei det visst solgt te slutt. Spørs om alle dei va på tribunen, men det må vel seiast å verr godtjent. Me kan vel egentlig ikkje sella flerre billettar om ikkje bortefeltet blir fullt opp? Et perfekt oppsett måtte vel vært å få Sandnes på besøk denna kvelden. Då hadde nok borteseksjonen o blitt full.

Det va hellår ingen grunn te å frykta tap. Itte at Nico lage hattrick i løpet av fysste omgang, roe nervene seg betraktlig. Så får me se om den tredje scoringen blir hans te slutt, eller om Magic får seg ett te. Andre omgang e så vidt i gang når me får se det som kanskje e det finaste angrepet te nå i år på Gamlå. Det heila starte ute på venstrasiå. Nico sende ballen te Magic meg et helspark, Magic spille ein nydelige gjennombruddspasning te Søder, Søder legge tversover te Hulken som enkelt kan setta sin fysste tippeligascoring. Publikum e i ekstase, ein begynne nå å ana konturane av kalassiffår. Te og med Svartbak, som stort sett aldri pusste ut før dommaren blåse av, begynne nå å roa seg litt. Tar seg tid te å lena seg tebake med ein kopp kaffi, og forvente å se guttane setta på cruisekontrollen inn te ny tripoengar. Cruisekontrollen satte de på, men i alt for lav fart. Før Svartbak hadde fått i seg halve kaffikoppen, va det blitt 4 - 2. Nervene i heilspenn igjen. I stedet for kalasseiår begynte me nå å frykta ein katastrofe. Det va plenty av tid igjen te det. Kim konne ana at ein kamp der ein lede fira null i andre omgang konne bli spennande igjen? Takk og pris så vokna guttane av denna kalddusjen og tok tak i kampen igjen. Dei brøyt ikkje samen, men viste at det som hadde skjedd va ein konsentrasjonssvikt. Ingenting aent. På slutten va me igjen klart best. Så kan me feira nasjonaldagen med seksten poeng og fjerde plass. Hipp,  Hipp Hurra!