LSK - FKH 0 - 0
Då va det øve for i år. Litt bittert må det seiast å verr å ikkje klara tri poeng og dermed sjetteplass i siste kampen. Når det e sagt va detta ein jevne kamp. Me konne fort endå opp med tri poeng, men va hellår ikkje longt onna å måtta ha reist him med null. Kampen va ein ok avlutning på ein ganske røffe høst. Me som har for vane å verr et høstlag har hatt ein noe kjipare høst enn me pleie. Då va det godt å få avslutta med fira av dei seks siste poengå. Det gir forhåpentligvis ein liten go med tanke på neste sesong.
Ka va det då så gjorde at me ikkje klarte å følla opp den fantastiske vårsesongen me hadde? Det e nok flerre ting, men hovedårsaken e nok som Svartbak ser det, tapet av Niko og Derek. Derek hadde verkelig begynt å visa seg som ein sjef der bak itte han begynte å få sjansen regelmessig. Det blei bevist når han dro. Då begynte det å se ut som om dei der bak ikkje lenger va så trygge på oppgavane sine. Ein forsvarssjef e noke me trenge te neste år. Svartbak har fortsatt tro på Bjørnbak, men han har fortsatt et stykke igjen te det me kan kalla for ein sjef i forsvaret. Bangura spille som ein gud, men e hellår ikkje den som dirigere og styre på. Dessuten får me bara beholda han i beste fall ut neste sesong. Skjerve spille ofta knakande godt, men det virke som han trenge ein klar og tydelig ledartype på siå av seg. Det hende han miste hodet heilt, då ser det stygt ut!
Tapet av Niko te Helsingborg e det som nok har vært mest avgjørande. I Sverige har han opprettholdt scoringsfrekvensen og vel så det. Ikkje usannsynlig at han hadde putta ein åtta, ti, tolv mål te for oss. I tillegg hadde nok ikkje Søder stoppa heilt opp med å scora. Ein fira, fem mål te fra han o, ja, då hadde det jaggu sett bra ut! Men det hjelpe dessverre ikkje å fundera så mye i om, at, så, hvis atte. Det som har skjedd, det har skjedd. Me e nok ein klubb som ikkje kan holda på spillerar te enhver pris. Då e det viktig for framtiå våres at Asbjørn og co fortsette å visa teft når dei hente nye spillerar, og at det komme opp stadig nye lokale. Stein for stein, kjedelig kanskje, men nok det besta i the long run. Me har havna på øvre halvdel tri sesongar på rad. I Hgsd e det beyond ka noken konne forventa bara for noken få år tebake. Det e ikkje lenge siden me spilte seriekampar mot Hovding og Åsane. Neste år har me igjen sjansen te å banka Viking og B¤#&&, det te og med på ein ny gammale stadion. HAUGESUND E DEILIGE! FOR FAEN!
mandag 26. november 2012
fredag 16. november 2012
Det kan bare lillebror, og bare, bare han. Det er det bare lillebror, og ingen fler som kan.
FKH - Viking 1 - 0 (0 - 0)
Då gjorde me det igjen, banka storebror fra sør! Mongen av oss har ittekvart begynt å hevda at det e me som e storebror. Det e vel ikkje heilt sant, sjøl om me ikkje akkurat e så begeistra for dei mørkeblå. Me e fortsatt ein unge klubb og har forhåpentligvis ei lysande framtid. Men det vil uannsett ta ei stond før me e innehaverar av åtta seriemesterskap og fem norgesmesterskap. Det vil ihvertfall ta åtta sesongar! Svartbak meine at me må kvitta oss med detta lillebrorkomplekset. Me må værr ein stolte lillebror! Me e tross alt blitt ein lillebror som e blitt så store og sterke at me banke storebror regelmessig. Me har ein storebror som e redd for lillebror!
Dei irriterande supporterane te storebror (egentlig ikkje så møkje storebroraktig øve dei) følte seg nok ikkje så velkomne når de nærma seg Risøybronå. Du verden ka reaksjonar det blei på det stuntet. "Sjokkerande, smakløst, lavmål, uverdig, skammelig" e bara noken av kommentarane fra ulike hold. Ei haugesundsdama i Sør-Korea va så sjokkerte at hu begynte å grina måtte hu melda te HA. Smakløst va nok detta, men hold an, følg med på ka som skjer rondt i verden, det e jaggu meg mye aent som heller e verdt ei tåra! Grunnen te at Svartbak felle ei tåra denna ukå, e at me har ein mann som Ragnar Larsen boande i våres by. Denna ukå uttale han seg om norsk fotball i Karmsund. I spaltå "Ord for dagen" skrive han: Når startelleveren for et fotballag ser ut som oppropslisten på et asylmottak, kan det jo tenkes at en og annen savner den lokale forankringen som ethvert lag er avhengig av. Svartbak tror dei aller fleste med litt vet, forstår at ingen FKH-supporterar verkelig meine at vikingspillerane ska hengas, men Svartbak e rimelig sikker på at Larsen synes det e e trist at dei to mestscorande spillerane te FKH gjennom tidene, og te og med den beste fotballspillaren som noken gong e fostra i Skandinavia (ja uten tvil Zlatan), har asylmottaksnavn. Nei, mein ka du vil du Ragnar, der du sitte i godstolen med brunskjortå på og betrakte verden, men hold kjeft og spar oss for vaset ditt!
Seieren i sjølve kampen må seiast å værr fullt fortjent. Fysste omgang va ganske jevn, men ittekvart va det soleklar FKH-dominans. Det e bara så det så må værr når Tor Arne sette inn vinnarmålet! Så va det takk for ein ny fin sesong på Haugesund stadion. Takk for alt Gamlå! Då glede me oss som ongar te å støtta guttane på Nye Haugesund Stadion!
Mye fett i byn denna ukå!
Då gjorde me det igjen, banka storebror fra sør! Mongen av oss har ittekvart begynt å hevda at det e me som e storebror. Det e vel ikkje heilt sant, sjøl om me ikkje akkurat e så begeistra for dei mørkeblå. Me e fortsatt ein unge klubb og har forhåpentligvis ei lysande framtid. Men det vil uannsett ta ei stond før me e innehaverar av åtta seriemesterskap og fem norgesmesterskap. Det vil ihvertfall ta åtta sesongar! Svartbak meine at me må kvitta oss med detta lillebrorkomplekset. Me må værr ein stolte lillebror! Me e tross alt blitt ein lillebror som e blitt så store og sterke at me banke storebror regelmessig. Me har ein storebror som e redd for lillebror!
Dei irriterande supporterane te storebror (egentlig ikkje så møkje storebroraktig øve dei) følte seg nok ikkje så velkomne når de nærma seg Risøybronå. Du verden ka reaksjonar det blei på det stuntet. "Sjokkerande, smakløst, lavmål, uverdig, skammelig" e bara noken av kommentarane fra ulike hold. Ei haugesundsdama i Sør-Korea va så sjokkerte at hu begynte å grina måtte hu melda te HA. Smakløst va nok detta, men hold an, følg med på ka som skjer rondt i verden, det e jaggu meg mye aent som heller e verdt ei tåra! Grunnen te at Svartbak felle ei tåra denna ukå, e at me har ein mann som Ragnar Larsen boande i våres by. Denna ukå uttale han seg om norsk fotball i Karmsund. I spaltå "Ord for dagen" skrive han: Når startelleveren for et fotballag ser ut som oppropslisten på et asylmottak, kan det jo tenkes at en og annen savner den lokale forankringen som ethvert lag er avhengig av. Svartbak tror dei aller fleste med litt vet, forstår at ingen FKH-supporterar verkelig meine at vikingspillerane ska hengas, men Svartbak e rimelig sikker på at Larsen synes det e e trist at dei to mestscorande spillerane te FKH gjennom tidene, og te og med den beste fotballspillaren som noken gong e fostra i Skandinavia (ja uten tvil Zlatan), har asylmottaksnavn. Nei, mein ka du vil du Ragnar, der du sitte i godstolen med brunskjortå på og betrakte verden, men hold kjeft og spar oss for vaset ditt!
Seieren i sjølve kampen må seiast å værr fullt fortjent. Fysste omgang va ganske jevn, men ittekvart va det soleklar FKH-dominans. Det e bara så det så må værr når Tor Arne sette inn vinnarmålet! Så va det takk for ein ny fin sesong på Haugesund stadion. Takk for alt Gamlå! Då glede me oss som ongar te å støtta guttane på Nye Haugesund Stadion!
Mye fett i byn denna ukå!
torsdag 8. november 2012
Comeback kids!
Aalesund - FKH 2 - 2 (2 - 0)
Det va to svartbakkar som tok seg turen te ishallen denna søndagen for å lada opp te kampen med litt hockey. At me skolle få oss ishall og hockeylag i HGSD då me fekk auene opp for denna sporten seint åttitall, va ikkje i våres fjernaste fantasi. Det som verkelig fekk oss te å digga denna sporten va kanalen Screensport (noken så huska den?), ein kanal som holdt oss våkne om nettene med NHL pluss av og te litt argentinsk ligafotball. Her lerte me å kjenna legender som Ray Bourque, Wayne Gretzky (då i LA Kings som vant Stanley Cup for fysste gong forrige sesong) og ikkje fullt så kjente, men himla kule Kelly Hrudey. Detta viste seg å værr full kjør og ofta temmelig brutalt. Kor brutalt hockey kan bli kan ein sjekka nærmare i dokumentaren Broad street bullies som skildre kordan Philadelphia Flyers herja på syttitallet. Den då nystarta klubben e kanskje den som mest av alle har fått skyldå for brutaliseringå av amerikansk hockey. Fullt så brutalt va det ikkje mellom Seagulls og Gruner 2, men kjekt va det likavel.
Itte å ha fått i seg søndagssteikå va det å benka seg for oppgjøret i Ålesund. Igjen så åpna guttane våres positivt. De tar tak i kampen og føre spillet. Då skjer det som virka som e blitt et enormt problem for oss. Aalesund klare å jobba fram to sjansar, når me opptrer som lilleputtspillerar der bak, ja, då e det straks to null down. Elendig stemning i heimen. Pausediskusjonen gjekk på at det einaste nå så konne redda ein ganske kjipe høst, va å banka viking igjen neste helg. Andre omgang begynne med et solid Aalesund press, bara ein opplagt Per Morten hindra tri null. Nå va Aalesund i motsetning te begynnelsen av kampen bedre enn oss, heldigvis va den enorme effektiviteten forsvunne! Så plutselig når det nærma seg slutten, dryle Hulken inn ein redusering! Herregud! Plutselig e det sjans te å få med seg poeng. Det poenget sørga Fevang for at me får. Nydelig! Aalesund har nå panikk og det e jaggu rett før me stikke av med alle tri poengå. Det blir bara ett og det e jaggu ikkje så verst! Me e ikkje akkurat kjent for å rula i Ålesund.
Det va to svartbakkar som tok seg turen te ishallen denna søndagen for å lada opp te kampen med litt hockey. At me skolle få oss ishall og hockeylag i HGSD då me fekk auene opp for denna sporten seint åttitall, va ikkje i våres fjernaste fantasi. Det som verkelig fekk oss te å digga denna sporten va kanalen Screensport (noken så huska den?), ein kanal som holdt oss våkne om nettene med NHL pluss av og te litt argentinsk ligafotball. Her lerte me å kjenna legender som Ray Bourque, Wayne Gretzky (då i LA Kings som vant Stanley Cup for fysste gong forrige sesong) og ikkje fullt så kjente, men himla kule Kelly Hrudey. Detta viste seg å værr full kjør og ofta temmelig brutalt. Kor brutalt hockey kan bli kan ein sjekka nærmare i dokumentaren Broad street bullies som skildre kordan Philadelphia Flyers herja på syttitallet. Den då nystarta klubben e kanskje den som mest av alle har fått skyldå for brutaliseringå av amerikansk hockey. Fullt så brutalt va det ikkje mellom Seagulls og Gruner 2, men kjekt va det likavel.
Itte å ha fått i seg søndagssteikå va det å benka seg for oppgjøret i Ålesund. Igjen så åpna guttane våres positivt. De tar tak i kampen og føre spillet. Då skjer det som virka som e blitt et enormt problem for oss. Aalesund klare å jobba fram to sjansar, når me opptrer som lilleputtspillerar der bak, ja, då e det straks to null down. Elendig stemning i heimen. Pausediskusjonen gjekk på at det einaste nå så konne redda ein ganske kjipe høst, va å banka viking igjen neste helg. Andre omgang begynne med et solid Aalesund press, bara ein opplagt Per Morten hindra tri null. Nå va Aalesund i motsetning te begynnelsen av kampen bedre enn oss, heldigvis va den enorme effektiviteten forsvunne! Så plutselig når det nærma seg slutten, dryle Hulken inn ein redusering! Herregud! Plutselig e det sjans te å få med seg poeng. Det poenget sørga Fevang for at me får. Nydelig! Aalesund har nå panikk og det e jaggu rett før me stikke av med alle tri poengå. Det blir bara ett og det e jaggu ikkje så verst! Me e ikkje akkurat kjent for å rula i Ålesund.
Abonner på:
Innlegg (Atom)