Nesten pryl te storebror!

FKH - Viking 1 - 1 (1 - 0)

I tillegg te B#&¤¤ har kampane mot "storebror" i sør alltid vært dei viktigaste for Svartbak. Siden flerre svartbakkar har mongen år bak seg i Bergen by, har oppgjørene mot bergenserane før vært viktigast for dei fleste av oss. Det e i Bergen me har blitt dissa, derfor har det vært ekstra deiligt å mosa dei.

For skrivande svartbak som nå har vært tebake i himbyen ei stond, e det derimot Viking som vokse fram som den mest irriterande motstandaren. Mye på grunn av dei sure supporterane i Stavanger. I Bergen har de noen idiotar som alltid ska sloss, men de har o mongen supporterar med humor og ein viss sjølironi. I Stavanger e de sure og sjølhøytidelige, i tillegg har de noken som tror de e lika tøffe som iskoboys i Oslo og slosskjempene i Bergen, bara det at de ikkje tørr å sloss. Heldigvis for det egentlig. Bara så det e sagt, Svartbak syns ikkje noken av dessa tullingane e særlig tøffe. Fotball ska værr fest og moro. Av og te tårår, på grunn av at me ikkje klare å ta dei poengå me håpte på, ikkje på grunn av knyttnevar og nasablod!

Så øve te kampen som endelig skolle spillas itte noen talentløse bannerstunts fra siddisane. Igjen så vikingguttane redde ut i det de går ut på stadion for å møta oss. Guttane våres føre kampen klart i fysste omgang, me klare o å få oss ein tidelige ledelse. Så skjer det noke i andre omgang, noke me har sett før i år. Me sleppe motstandaren inn i kampen. Viking klare å utligna tidlig i omgangen på kørner. Itte det så blir det heilt Texas utpå der, med store sjansar begge veiår. Heldigvis va Per Morten på hugget, dessverre va ikkje Christian heilt heldige med siste finishen. Me får satsa på at han donke de inn mot Rosenborg! Alt i alt må vel poengdeling seiast å vær greit sånn som det utvikla seg. Det vil nok ein nøytral tilskuar sei, men for oss e det alltid sånn at me fortjene å vinna. Det får me håpa me klare i Trondheim!

Stopp i Sarpsborg!

Sarpsborg 08 - FKH 2- 1 (0 - 0)

Der va det stopp ja! Den fine rekorden på fira strake blei ikkje til fem, sjøl om mongen nok trodde at det skolle gå rimelig greit å ta poeng i Sarpsborg, et lag som nå fekk slutt på ei forferdelige tapsrekka. Utrolig irriterande, men ikkje heilt ufortjent. Nå va det ikkje sånn at Sarpsborg rondspilte oss, det var forsåvidt ein jevne kamp. Men at me va ein medaljekandidat mot laget klistra i bånn, nei, det va det absolutt ingenting som tyda på.

Kanskje ein blodig Per Morten allerede i de fysste minuttane va et omen på at detta ikkje va våres dag? Sjøl om han itte han blei lappa samen ikkje viste noken tegn til at detta påvirka han. Han va kanskje våres beste mann. Ellers virka det heila litt daft, me trilla litt ball, prøvde oss med å kjippa folk fri i midten, og med noken halvslappe innlegg. Ein gong i løpet av kampen virka det som om guttane verkelig satte fart, at de verkelig hadde et mission, då blei det jaggu meg o scoring. Per Morten - Skjerve - Tori - Mål! Det kalles trøkk og besluttsomhet! Synd det stoppa der. Når det hellår ikkje e nok trøkk bak, i ein lagdel som i den sista tiå har virka bomsolide, då går det som det går. Me kan ikkje bara stå der å veiva med armane og håpa på offside! Me kan ihvertfall ikkje la motstandarar krongla seg aleina gjennom fem seks mann!

Virka kanskje litt negative nå, men det va vel ikkje noke positivt å henta her? Når det e sagt så e me jo kjente for å komma sterkt tebake itte drittkampar. Det passe då perfekt at me ska ha Viking neste gong!