Hønefoss - FKH 3 - 2 (1 - 1)

Denna va tung. Va forsåvidt ganske optimistisk på forhånd. Då skrivande Svartbak satte seg klar foran boksen tikka det inn melding fra ein aen Svartbak i billettkø (Kø? Va det ikkje bara 1800 på kampen?) som gleda seg te å se guttane reisa seg igjen. Men me blei skuffa både på Aka arena og hjemma i sofaen. Skrivande Svartbak va så skuffa og satt ut at han ikkje eingong orka å se Fotballkveld på tv2. Tromsø mot Rbk va heilt uaktuelt. Akkurat då va fotball noke sabla drit! Då va det fritt fram for Svartbaks bedre halvdel å se på ein eller aen middelmådige film om mellommenneskelige forhold på tv3. Svartbak brukte kvelden te å stirra apatisk i veggen.

Allerede i starten av kampen klarte Hønefoss å få et visst øvetak. Bekymring i sofaen. Så begynne guttane våres itte kvart å produsere ein del sjansår. Svartbak gir klart uttrykk for at det ikkje e vanskelig å se ka for et lag som inneholde mest kvalitet og prøve å spilla skikkelige fotball. Det snike seg inn ein følelse av at kanskje detta kan gå bra alikavel, me e jo best nå. Ka skjer då med et lag som ikkje har flyt? Jo, selvsagt ein rett i tryne! Svartbak rett i kjellaren! E ikkje lenge der, Nico og Fevang sørge for at me kan dansa og hoppa litt i sofaen mens guttane går inn og tar pause. Troå tebake!

I andre omgang e det fortsatt guttane våres så føre an. Så pass bra e det at Nico kan setta sitt mål nummer ti, bra prestasjon e det, men han får god hjelp av Lafton og den uspiselige islendingen som fekk nok omtale i hjemmakampen. Haha, der fekk du den! brølte Svartbak då. Ittepå e me best ei litå stond te, før plutselig det mesta av futten forsvinne ut av gjengen. Det begynne å se litt tafatt ut, omtrent som mot Sogndal. Hønefoss begynne å pompa ballar inn i feltet, noke de får lov te å gjør altfor upressa. Då komme den mest usympatiske spillaren i tippeligaen, som Svartbak nettopp har ledd rått av, opp i feltet og skalle inn utligningen. Nå har Hønefoss initiativet igjen og då e det jo ikkje aent å venta at de blekke inn et lykketreff. Ner i kjellaren igjen kor me blei værande resten av kvelden.

Itte ei natts søvn (egentlig ikkje, minstemann ville absolutt stå opp klokkå fira), begynne det å komma seg. Troå på at det ska snu mot Vif begynne å demra bak pannebrasken. Der har me noke å hevna itte serieåpningen. Når me o har vært å sikra oss setene våres te cup-kampen, hanka inn nok B#¤%% billettar te Svartbak, avdeling både Hgsd og Bergen, kjenne me kriblingå igjen! Hgsd, for helvete!

                              Bak dessa flotte gjerdene ska me atter komma tebake å visa de!

Ka om?

Svartbak digge historie, alt fra gullgraverar i Deadwood, bokserar som Joe Louis og Rocky Marciano, andre verdenskrig, te historien om fotballen i Hgsd. Me like o å tutla med alternativ historietenkning. Ka om Wild Bill Hickok ikkje va blitt drept i Deadwood? Ka hadde skjedd med myten om han då? Ville den utvikla seg te å bli endå merr omfattande, eller ville me ikkje ha hørt noke særlig om han? Ka om Joe Louis hadde tapt kampen han tok sin fysste tittel? Kordan hadde då karrierå hans blitt? Ka om Hitler hadde vonne andre verdenskrig? Skremmande tanke!

HA prøve seg på noke lignande i dagens utgave. Ka om me hadde hatt Bamberg og dødballfoten hans? Konne me då vært høgare på tabellen? Kom an, ka e poenget? Svartbak digge at aviså skrive mest mulig om FKH, men detta e lavmål. Me ligge itte omtrent halvspilt serie på ein historisk bra fjerdeplass. Det betyr ikkje at me trenge å verr fornøyd med alt klubben foretar seg, men når det gjelde Bamberg så ville han ikkje verr her. Ingen vits i å bruka mer energi på det. Send hellår reporterane på Haugebanen og skriv om ka som skjer der.

FKH - RBK 0 - 1 (0 - 0), FKH - Sogndal 0 - 0

Ser ut som om flyten har tatt litt pause nå. Mot Rosenborg va me ganske så bra, men det mesta går imot oss. Utrolig feigt å ikkje dømma straffe te Skartun. Der burde me fått sjansen te å gå opp te ein null og spilt mot ti mann i ein time. Men neida! Seie det igjen og igjen. Rbk, Vif og B"&¤¤ har det møkje lettare når det gjelde dommerane. Kanskje barnsligt å klaga på detta heila tiå, men koffor e det sånn? Koffor e dommerane redde for å dømma mot dei store klubbane? Se for oss denna situasjonen på Lerkendal. F.eks Prica komme seg gjennom i stedet for Skartun, blir felt på nøyaktig samme måte, dommaren e i samme posisjon, blir det dømt straffe? 100% garantert!

Typisk då at Rbk begynne me et flott angrep i andre omgang, me sove litt, og bang, null ein. Itte detta ein vanvittig sjanseorgie begge veiår. Effektiviteten ser ut te å verr vekke. Måtte den komma tebake fortare enn svint!

Kom an mot Sogndal? Neida! Detta må vel seiast å verr det dårligaste me har prestert i år. Sjansår va det flusst av i denna kampen o, begge veiår. Men spillerane ser ikkje ut te å verr kobla på. Alt virka halvhjerta og sløvt. Sogdal gir merr i duellane og vinne dei såkalte andre ballane. Ikkje før dei ti siste minuttane ser det ut som me har lyst te å vinna kampen. Då får me noken gedigne mulighetår, men det vil seg ikkje. Når Magic stuphedde e Svartbak sikker på at det blir scoring, men Udjus tar an. Situasjonen som e kroneksempelet på sløvheten utpå der, e når Fevang, itte ein retur fra ein Storbæk avslutning, ikkje gidde å kasta tånå mot ballen så trille langs streken, men hellår bremse opp. E ein ikkje merr gira og kobla på enn det, så har ein ingenting på banen i kvit og blå drakt å gjørr! Skjerpings takk!

Så øve te noke forhåpentligvis merr positivt. Velkommen dokker to nye svenskar. Håpa me får han venstrebacken o nå i sommar.

Då vente ein knalltøffe kamp i Hønefoss. Me må opp mongen hakk den kampen ska me ha ein sjangs der!

Odd - FKH 2 - 1 (1 - 0)

Vel, vel, det måtte jo komma. Bara noken få dagar itte å greit å ha gått videre i cupen, tape me mot den samme gjengen i serien. Denna gongen ligna me litt på kordan me opptrådte på bortebane før i tiå, me får bara håpa det ikkje blir sånn i framtiå. Odd virka mer skjerpa øve det heila, alt me prøvde på virka vanskelig å få te. Ikkje før Derek redusere ser det ut som om me har noken mulighet te å ta poeng. Den reduseringå kom likavel forseint. Hødd i cupen! Alle tiders mulighet. Den må ikkje skuslas vekk! Me konne vel egentlig ikkje ha håpa på bedre trekning!

FKH - Tromsø 1 - 1 (0 - 0), Odd - FKH 0 - 2 (0 - 0)

Av og te e det sånn at me ikkje kan få i pose og sekk. Familien kreve at me ska på tur, og det på et tidspunkt det e himakamp. Svartbak måtte hiva seg i bilen å kjøra på tur te østlandet. Tenk å verr der når me spille kamp på Gamlå. Heldigvis hadde slektå på østlandet altiboks sånn at me i hvertfall fekk sett ka så skjedde. Det så skjedde går me ikkje mer innpå enn at me konstatere at her burde me tatt tri poeng for fysste gong mot Tromsø. Me tok ledelsen med Nico, men dessverre klare de å utlikna med et drømmetreff, mer et mareritt for oss. Det e sånne mål høyrebackar klare å setta toppen to, tri gonger i løpet av ei karriere. Typisk då at ein middels Tromsø back klare å setta ein sånn mot oss. Når me e inne på backar, så burde den andre backen te Tromsø, Yndestad, fått seg et gult kort te og dermed blitt sendt av banen. Han takle Hulken i hakehøyde, blir dømt frispark imot, men sleppe mirakuløst onna kort nummer to. Då hadde me fått fullført kampen mot ti nordlendingar. Det hadde kanskje ikkje gjort så møkje fra ellår te siden Tromsø stort sett e tjokt befolka bak heila tiå. De tar jaggu ikkje mongen sjansar den gjengen der.

Vel hima igjen går Svartbak med abstinenser itte å ikkje ha fått med seg Tromsø kampen live. Det va då godt å setta seg i bilen med kurs for Skien og fjerde ronde i cupen. Det va ein ensom Svartbak så kjørte øve fjellet denna gongen. Dei andre Svartbakane hadde visst flydd te plassår som Tyrkia, Litauen og Lillehammer. Lillehammer? Ja, ja, e vel kanskje noke å gjør på der o. Passte bra då å starta spillelistå på Ipoden med Black Keys' "Lonely boy." Ei spillelista Svartbak hadde lagt alt for korte, blei ferdig midt i Åkrafjorden. Så måtte me øve te trafikkfarlige Ipodtutling onnaveis alikavel.

Det viste seg at turen starta litt for tidlig, ein kampsulten Svartbak va utålmodig itte å komma seg avgårde. Det førte te at det blei noken timar å slå ihjel før kampen. Då måtte det inntas noke mat og turen gjekk inn på ein tilfeldig kafe i sentrum kor det blei bestilt rødspetta. Ingen høydare detta, men tydeligvis så e det her byens "stjerner" tar turen når de ska ha seg noke å eta. Inne på kafeen sitte Frode Johnsen å ete omelett. Kanskje de servere middelmådige rødpetta, men knakande god omelett? Kim vett? Frode Johnsen kanskje? Uannsett, Svartbak blei sittande å vekselsvis studera mannen og aviså Varden. Aviså konna avsløra at nettopp mannen Frode Johnsen skolle starta på bekostning av Børven. Fagermo så for seg ein luftkrig og den skolle de vinna sa han.

Mulig Johnsen vant noken hoveduellar, men heldigvis klarte han ikkje å putta noken ballar i mål. Ikkje dei andre Odd spillerane klarte å gjør noke med dei ballane så datt ner ront han hellår. De klarte å lempa seg te noken sjansar Odd, men ser heldigvis vaksinerte ut mot å scora. Likavel syntes Svartbak det så litt mørkt ut ei stond i fysste omgang. Odd fekk mongen kørnerar, noke som Odd i hverfall før i tiå va himla farlige på. Nå klarte me å rydda onna kvar gong.

Andre omgang e ikkje blitt så gammal når Sema sette inn ein null te oss. Det trodde Svartbak skolle stoppa kjeften på dei to luringane så satt bak an. Dei klaga øve kor dårlige spillar detta va, ingen fart osv.  Kanskje hadde ikkje Magic akkurat gjort sin beste 1. omgang i FKH-trøyå, men nå fekk han vist kor viktige han e. De kan ikkje ha sett så mongen kampar, noke de avslørte med at han eine sporte han andre: E dette seriekamp eller cup? Jadda!

Minuttane gjekk, om enn gysla seint, og nervene va i heilspenn heila tiå. Det e det som e så deilig, men samtidig så jævlig, med fotball. Sjøl middelmådige fotballkampar kan få deg te å glømma alt aent i to timar. Det einaste så betyr noke der å då e å vinna denna kampen. Svartbak følte det va rett før han mista bevisstheten då det skjedde noke klabb og babb greiår på overtid inne foran FKH målet. Fra andra siå va det umulig å se ka som skjedde, men me konne pusta letta ut når Per Morten endelig får ballen i nevane. Per Morten derimot tok seg ikkje tid te å pusta ut. Han satte ballen kjapt i gang, og før me hadde klart å bearbeida det som nettopp hadde skjedd der oppe i andre enden, satte Skartun inn 2 - 0.

Då va det bara å setta seg i bilen igjen, Dropkick Murphys på full guffe og vips, der va bilen på plass hima i garasjen. Deilig då å komma inn i stuå, setta seg ner i sofaen, oppdaga at du har ei så omtenksom bedre halvdel at hu har tatt opp "Veien til Ullevål." Te Ullevål, ja, der har me tenkt oss!