Av og te e det sånn at me ikkje kan få i pose og sekk. Familien kreve at me ska på tur, og det på et tidspunkt det e himakamp. Svartbak måtte hiva seg i bilen å kjøra på tur te østlandet. Tenk å verr der når me spille kamp på Gamlå. Heldigvis hadde slektå på østlandet altiboks sånn at me i hvertfall fekk sett ka så skjedde. Det så skjedde går me ikkje mer innpå enn at me konstatere at her burde me tatt tri poeng for fysste gong mot Tromsø. Me tok ledelsen med Nico, men dessverre klare de å utlikna med et drømmetreff, mer et mareritt for oss. Det e sånne mål høyrebackar klare å setta toppen to, tri gonger i løpet av ei karriere. Typisk då at ein middels Tromsø back klare å setta ein sånn mot oss. Når me e inne på backar, så burde den andre backen te Tromsø, Yndestad, fått seg et gult kort te og dermed blitt sendt av banen. Han takle Hulken i hakehøyde, blir dømt frispark imot, men sleppe mirakuløst onna kort nummer to. Då hadde me fått fullført kampen mot ti nordlendingar. Det hadde kanskje ikkje gjort så møkje fra ellår te siden Tromsø stort sett e tjokt befolka bak heila tiå. De tar jaggu ikkje mongen sjansar den gjengen der.
Vel hima igjen går Svartbak med abstinenser itte å ikkje ha fått med seg Tromsø kampen live. Det va då godt å setta seg i bilen med kurs for Skien og fjerde ronde i cupen. Det va ein ensom Svartbak så kjørte øve fjellet denna gongen. Dei andre Svartbakane hadde visst flydd te plassår som Tyrkia, Litauen og Lillehammer. Lillehammer? Ja, ja, e vel kanskje noke å gjør på der o. Passte bra då å starta spillelistå på Ipoden med Black Keys' "Lonely boy." Ei spillelista Svartbak hadde lagt alt for korte, blei ferdig midt i Åkrafjorden. Så måtte me øve te trafikkfarlige Ipodtutling onnaveis alikavel.
Det viste seg at turen starta litt for tidlig, ein kampsulten Svartbak va utålmodig itte å komma seg avgårde. Det førte te at det blei noken timar å slå ihjel før kampen. Då måtte det inntas noke mat og turen gjekk inn på ein tilfeldig kafe i sentrum kor det blei bestilt rødspetta. Ingen høydare detta, men tydeligvis så e det her byens "stjerner" tar turen når de ska ha seg noke å eta. Inne på kafeen sitte Frode Johnsen å ete omelett. Kanskje de servere middelmådige rødpetta, men knakande god omelett? Kim vett? Frode Johnsen kanskje? Uannsett, Svartbak blei sittande å vekselsvis studera mannen og aviså Varden. Aviså konna avsløra at nettopp mannen Frode Johnsen skolle starta på bekostning av Børven. Fagermo så for seg ein luftkrig og den skolle de vinna sa han.
Mulig Johnsen vant noken hoveduellar, men heldigvis klarte han ikkje å putta noken ballar i mål. Ikkje dei andre Odd spillerane klarte å gjør noke med dei ballane så datt ner ront han hellår. De klarte å lempa seg te noken sjansar Odd, men ser heldigvis vaksinerte ut mot å scora. Likavel syntes Svartbak det så litt mørkt ut ei stond i fysste omgang. Odd fekk mongen kørnerar, noke som Odd i hverfall før i tiå va himla farlige på. Nå klarte me å rydda onna kvar gong.
Andre omgang e ikkje blitt så gammal når Sema sette inn ein null te oss. Det trodde Svartbak skolle stoppa kjeften på dei to luringane så satt bak an. Dei klaga øve kor dårlige spillar detta va, ingen fart osv. Kanskje hadde ikkje Magic akkurat gjort sin beste 1. omgang i FKH-trøyå, men nå fekk han vist kor viktige han e. De kan ikkje ha sett så mongen kampar, noke de avslørte med at han eine sporte han andre: E dette seriekamp eller cup? Jadda!
Minuttane gjekk, om enn gysla seint, og nervene va i heilspenn heila tiå. Det e det som e så deilig, men samtidig så jævlig, med fotball. Sjøl middelmådige fotballkampar kan få deg te å glømma alt aent i to timar. Det einaste så betyr noke der å då e å vinna denna kampen. Svartbak følte det va rett før han mista bevisstheten då det skjedde noke klabb og babb greiår på overtid inne foran FKH målet. Fra andra siå va det umulig å se ka som skjedde, men me konne pusta letta ut når Per Morten endelig får ballen i nevane. Per Morten derimot tok seg ikkje tid te å pusta ut. Han satte ballen kjapt i gang, og før me hadde klart å bearbeida det som nettopp hadde skjedd der oppe i andre enden, satte Skartun inn 2 - 0.
Då va det bara å setta seg i bilen igjen, Dropkick Murphys på full guffe og vips, der va bilen på plass hima i garasjen. Deilig då å komma inn i stuå, setta seg ner i sofaen, oppdaga at du har ei så omtenksom bedre halvdel at hu har tatt opp "Veien til Ullevål." Te Ullevål, ja, der har me tenkt oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar