For en dag! For et derby! Ifølge Vikinghordene e ikkje dette et skikkelig derby, de ser på detta som ein vanlige kamp seie de. Det e vel storebror holdningå det, prøve å psyka oss ut med sånt vrøvl. Her ska de prøva å ha ein ovante og ner holdning, men klare ikkje å skjula kor forbanna de e på oss. Koffor skolle de ellers gidda å reisa te Haugesund og Haugebanen og besudla oss med dei forferdelige mørkeblå draktane? Supporter"krigen" e det jo de sjøl så legge opp te, men elementær krigstaktikk har de ikkje fått med seg. Svartbak har aldri hørt om noen krigerar som hive uniformane sine rondt omkring. Nei, når ein invadere fienden så ska det hevast fane og heisast flagg!
Te kampane i sørfylket pleie Svartbak å reise med bil. Denna gongen tenkte me at me ville prøva båt fra kaien. Det va mongen med god tro så la ut fra Smedasundet denna formiddagen. Sangen va allerede i gang før alle va komt seg ombord. Ein av byens mest brukte trubadurar va leid inn for å dra det i gang. Det pleie han å klara, sjøl om Svartbak meine det e på tryne å synga Tore Tang på vei for å banka siddisane. Om ein like siddismusikk får ein hellår hørra på det hjemma i sofaen. Tydligvis va det flerre så meinte det sånn at han blei avbrutt av nydelige visår som Amanda fra Haugesund og Haraldsgatå. Likavel, han jobba godt og fekk alle ut på dekk og dro i gang Conny's Englar på vei innover vågen.
Her slo me i hjel et par timar med pizza og pils før turen gjekk te Jåttå. Det viste seg at pizzaservitørane i Stavanger e lika sure som Vikinghordene (Venta på bord? Halve restauranten va jo ledige! Ka vente de av oss sildabønder? Me kan jo sjølsagt ikkje sånne reglår. Me e jo fra ein liten by for helvete!) Jaja, mette blei me på siddispizza o. Så va det ombord igjen for å komma oss ut te Jåttå. Som vanligt for oss haugalendingar så stresse me ikkje unødvendig. Båten daffe så rolig som ein såkalt hurtigbåt kan, sånn at me rekke ei øl på turen. Då komme båten te Vikinghordene, igjen må de prøva å visa at de e større og tøffare. "Se på oss! Me kjøre fortast! Me kan laga høge bølger!" Knalltøffe storebrorar!
Heldigvis så skolle det visa seg at me har dei tøffaste spillerane. Dei tok tak i kampen med ein gong. Søder va tydligvis så forbanna på at han ikkje klarte å putta i kjempekampen han spilte her i fjor, at han drylte inn ballen fysste gong han fekk verra borti han. Svartbak føle nå i ettertid at spillerane våres hadde kontroll kampen gjennom. Dei va rett og slett best. Likavel e Svartbak alltid dritnervøse når me bara lede med et mål. Svartbak e som regel nervøse heila tiå under kampane. Men Viking hadde heldigvis ikkje mye å by på. Ein skikkelig farlige sjanse klarte de å produsera på oss gjennom heile kampen. Svartbak forstår seg ikkje heilt på fotballen de prøve å spilla. Ballbesittelse? Joda, de klare å treffa kvarande av og te, men prøve jo aldri å komma gjennom framøve. Det ser ikkje sånn ut i hvertfall. Noen gonger prøve de seg på å venda spillet med noen crosserar, men dei går nesten alltid ut øve linjå. Når de noen få gonger klare å slå ein god crossar, ja, då klare de ikkje å ta imot. Herlig!
Guttane våres gjennomføre ein av de bedre kampane te nå denna sesongen. De virka målbevisste og klare for kamp. Heldigvis ingen utladning itte B"#¤¤ kampen. Det vitna om styrke. Jos e ein kløppar te å få de te å holda beinå på jordå ser det ut te. Får håpa han klare det inn mot Lillestrøm kampen o. Der må me verr skjerpa. Det e et lag som har spilt bra, men ikkje fått med seg noke særlig. Farlig! Farlig! Men Svarbak velge å tro Jos klare det igjen. Uansett, kampen blei avgjort når Fevang stupe inn sitt fyssta mål for oss. Måtte det bli mongen flerre!
Turen him va ein fryd. Når me seile inn Smedasundet e det ut på dekk for å synga om englane igjen. Folk står langs sundet og i dei fjonge leilighetane med store vinduer å vinke. Noen har o pynta balkongane sine med kvite og blå flagg! Det e det me seie, FKH har blitt viktige for oss alle, uansett om me bor i kommunegården, ellår blandt "fiffen" i sundet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar