FKH - Molde 2 - 0 (1 - 0)

Detta va kampen kor heila Norge venta på at Solskjær & co skulle ta hevn for fjorårets braknederlag. Den gong ei! Heldigvis! Guttane våres virka fast bestemt på at det ikkje skulle skje. Med det utgangspunktet e det ein flott prestasjon  å slå seriemestrane greit på ein middels dag. De fleste medier melde at Molde va det besta laget i fysste omgang. Tja, seie Svartbak te det. Greit nok, de trille litt ball, skyte ei lompa i stolpen, samt at indianeren på topp somla te noen gode sjansar, men me virka minst lika farlige. Som vanlig rota me det litt te med pasningspresisjonen i medvinden, men Søder sette likavel ein glimrande goal.

Molde trodde nok de skulle få det litt enklare i andre omgang, med bara ein baklengs, og nå den sterke vinden i ryggen. Men som guttane våres har vist før, de spille best i motvind. Pasningane sitte bedre, ballen blåse ikkje i ut øve dølinjå. Så skjer det, Derek sende ein pefekt motvindspasning og Søder e plutselig aleina med keeper, dryle den i tverrleggaren og ner på streken. Dommerane derimot dømme an inn! Herregud, e det mulig? Får me virkelig ein så grov dommarfeil i vår favør? Ka skjedde med dommerar som dømme for dei store klubbane? (se innlegget etter Vif kampen) Me takke og bukke, det skjer vel aldri igjen. Itte detta tar me øve, kampen e drept som Solskjær sa. Svartbak va likavel nervøs resten av kampen. Spesielt itte at dommarane fant tebake te seg sjøl. De overså glatt at Skjerve fekk meid vekk beinå under seg innforbi sekstenmeteren. Prøvde de å retta opp ein soleklar feil med å begå ein ny soleklar feil? Eller va bara alt tebake te normalen? Uansett, denna kampen gjekk ikkje guttane tomme. Me vise hellår styrke med å kunna setta innpå spillarar som Storbæk og Fevang. De vise begge to at de vil gi oss gode øyeblikk på Gamlå i år. Heilt på slutten komme Skartun o innpå. Han får vist at han har fart og guts nok te å laga krøll for mongen slitne tippeligaforsvar på slutten av kampane.

Summa sumarum, tri velfortjente poeng på Gamlå. Nå e me igang!