Så va premieren øve. Det gjekk ikkje heilt som me hadde tenkt på flere områder. Dagen begynte fint, herlig vårver, det einaste så ikkje va heit bra, va magen te Svartbak. Den va tydelig urolig for det som skulle skje. Ka som hadde størst påvirkning, kampen, eller det fakta at me igjen måtte opp i ein flygande metallboks (Svartbak like best å fly med egne vingår), e ikkje godt å sei. Uansett me landa trygt i hovedstaden, og kunne kosa oss me god mat og drikka før me satte kursen te Ullevål. Der fant me oss ein rolige plass for ennå mer å drikka. Noen hyggelige karar kom der og delte ut den glimrande fotballblekkå Josimar nr. 3/12 heilt gratis. Håpa mongen blir frista av detta reklamestuntet, e du litt mer interessert i fotball enn å få svar på spørsmål som Ka føle du nå? e detta bladet for deg.
Men det viktigaste denna kvelden va jo det som skulle skje inne på stadion. Svartbak hadde denna gongen fått seg plass høgt oppe med god øvesikt. Det einaste minuset va dei som satt rondt oss. Ikkje tvil om at me lengta itte å sitte blant våre egne på slutten. Men i store delår av kampen va det ein herlige plass me hadde fått oss. Humøret på guttane våres så ut te å vær på topp då de kom ut for å varma opp. Joss og Eirik va i det lekna hjørna med ein intern konkurranse. Ikkje godt å sei kim så vant. Så va det tid for Vif hymnen Vålerenga kjerke. Svartbak må innrømma at det gjør inntrykk når heile stadion, denna gongen rondt 12000 (minus oss selvsagt), reise seg for å synga. Det ska de ha. Ikkje fylt så mye stil e det øve de når de ittepå rase rondt på mattå med flaggå sine, tonesatt med talentløse technobeats.
Då selve kampen starta så det ut som om hjemmalaget va et bånnlag, fullstendig nedsabla av et selvsikkert FKH, som så ut om de hadde spilt i eliten i årtier. Me hadde noen gedigne sjangsar så me desverre ikkje klarte å setta. Straffe skulle me o hatt. Me konne fort ha drept kampen itte et kvarter, men sånn skulle det dessverre ikkje gå. I stedet blir den eine debutanten våres, Bjørnbak, utvist. Felling som siste mann. Strengt så det ut som for Svartbak. Itte å ha sett det flerre gonger på TV e Svartbak usikker på om det var felling, strengt va det uansett. E detta linjå så ska det bli spennande å se om me får motstandarar utvist når Nico framøve blir tatt på denna måten, det komme te å skje ofta. Me får vel neppe det. Dei store klubbane har det lettare når det gjelder dommerane. Sånn e det visst bara. Ein gjeng med pinglår mongen av dessa dommerane! Itte denna utvisningen måtte me ofra den andre debutanten våres, Magic. Svartbak synes han gjorde det meget bra dei minuttane han fekk vist seg. Rett itte utvisningen får me straffe. Heilt korrekt. Nico sette selvsagt den. Resten av omgangen e me o heilt på høyde. Det som skjer i andre omgang gidde me ikkje å skriva aent om enn at guttane våres kjempa som løver. Klart det blir tongt å spilla med ti i ein heile time. Synd det ikkje holdt heilt inn.
Ka seie så denna kampen om tiå framøve? Vanskelig å sei, men me velge å se positivt på det. Guttane lar seg ikkje knekka, men tar med seg at de va mye bedre enn Vif heilt te kreftene tok slutt. Om det føre te seiår mot Molde e vanskelig å spå, men at me stille med ein gjeng med fortsatt tro på seg sjøl, ja, det e me sikre på.
Så va det å setta kursen himøve. Opp i metallboksen igjen. Ein metallboks som ikkje fekk lov å landa på Karmøynå, men måtte te Siddis land. Konne dagen egentlig få ein verre slutt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar